Musikk - Norge 1990-2000
 
 

[Historie] [Norsk] [Kunst og design] [Musikk] [Oppgåver] [Elevarbeid]

KUNSTMUSIKK / FOLKEMUSIKK

I mange samfunn  er det  to hovedformer av musikk. Den ene er knyttet til de som sørger for at det er utdanningsveier for musikere, håndverkere som lager musikkinstrumenter, komponister som lager musikk og konsertsaler der musikken kan fremføres. Denne musikken kalles kunstmusikk. Den er nedskrevet med noter, vi vet hvem komponisten er, og musikken finnes i en utgave.

Den andre musikken er knyttet til det daglige livet blant folk. Vi kaller den  folkemusikk. Det er musikk som har oppstått der folk har hatt bruk for den i hverdag eller fest: En bånsull får barnet til å sove, en kulokk skal lokke kyrne hjem fra beite, en bryllupsmarsj skal samle brudefølget og gi feststemning. Folkemusikken blir ikke lært på skoler, men hjemme hos gamle mestere. Musikken er ikke nedskrevet, men blir overlevert gjennom gehøret og levert videre fra generasjon til generasjon. Komponisten er ofte ukjent og et stykke kan ha flere varianter.

STIKKORD:
  • Kunstmusikk - folkemusikk
  • Klassisk musikk
  • Nye komponister
  • Filmkomponister
  • Klassiske musikere/sangere
  • Kammermusikk
  • Folkemusikk
  • Samisk musikk
  • Jazz
  • OL på Lillehammer i 1994
  • Rock og popmusikk
  • Instrumenter, sampling
  • Heavy Metal og Rap
  • World music
  • Techno, house, triphop
  • Opera
  • Klassisk musikk
    Andrea Bocelli - representant for Crossover!
    Interessen for den klassiske musikken har i denne perioden blitt styrket med flere konsertinstitusjoner, orkestre og bedre musikkutdanning. Plateselskapene har også satset mer på et klassisk standardrepertoar. Det er mer kontakt mellom ulike musikkformer slik at grensene mellom klassisk musikk, populærmusikk, jazz og andre musikkforme  tildels er utvisket. Musikken er ”crossover”, den går på kryss og tvers. ”Crossover” er en krysning av klassisk og populærmusikk.

    Bondkvartetten, Sarah Brightman og Helmut Lotti (webside med musikk av Lotti) er typiske eksponenter, som selger mer enn popartister. Crossover er ikke noe nytt, Duke Ellington krysset grenser ved å arrangere Peer Gynt og Nøtteknekkeren og Arve Tellefsen laget et spennende eksperiment av trommelyder og synthesizer av sangen Ave Maria på albumet Pan.

     Lytt til musikk av Sarah Brightman

    Nye komponister
    Komponistene i dag lager musikk med større variasjon enn tidligere, og de henter inspirasjon fra ny musikkteknologi og ulike tradisjoner. Ved siden av  etablerte komponister som Arne Nordheim , Egil Hovland, Johan Kvandal, Alfred Janson og Olav Anton Thommessen, er det kommet nye komponister som Lasse Thoresen, Åse Hedstrøm, Henning SommeroCecilie OreAsbjørn Schaathun, Magnar Åm, Tor Halmrast og Rolf Wallin.
     
    Klikk på bilete for å sjå ein større versjon!


    Disse representerer et rikt spektrum stiler og komposisjonsretninger, fra tradisjonelle komposisjonsformer til EDB-assistert komposisjon, aleatorikk* og folkemusikk.

    *Aleatorikk: En ny komposisjonsmetode som, når musikkverkene fremføres, gir musikerne mulighet for valg og improvisasjon innen for visse rammer.

    Ressurser: Klassisk musikkmagasin | Startsiden no - klassisk musikk

    Filmusikk-komponister
    Av filmkomponister i Norge kan nevnes Bjarne Amdahl, Pauline Hall og Kristian Hauger, Sverre Bergh, Jolly Kramer-Johansen,Gunnar Sønstevold, May Sønstevold, Egil Monn-Iversen, Sigurd Jansen, Eyvind Solås, Arne Nordheim og ”samarbeidsparet” Geir Böhren og Bent Åserud.

    Geir Böhren og Bent Åserud ble for alvor lagt merke til med musikken til Orions Belte (1985) De har siden vært sentrale navn innen norsk filmmusikk og har stått for musikken til bl.a. disse filmene: Hud, Nattseilere, Isslottet, Dykket, Søndagsengler og musikk til fjernsynsserien Offshore.

    Her kan du finne hvilke filmer de forskjellige komponistene har laget musikk til:

    Her kan du finne hvilke filmer de forskjellige komponistene har laget musikk til!


    Ressurser: Mer om filmmusikk

    Klassiske musikere
    Klikk på bilete for større versjon!Mange norske musikere har markert seg i inn- og utland bl.a. pianistene Leif Ove Andsnes og Håvard Gimse, cellisten Truls Mørk, trompetisten Ole Edvard Antonsen, fiolinisten Ole Bøhn, bratsjisten Lars Anders Tomter,
    strykekvartetten VertavoKvartetten, TrondheimSolistene og klavertrioen Grieg Trio.

    Sangere
    Flere norske sangere har fått store oppdrag i utlandet: Elizabeth Norberg-Schulz, Anne Gjevang, Solveig Kringlebotn,  Per Vollestad, Randi Stene, Frode Olsen og Marianne Hirsti.

    Kammermusikk
    Kammermusikk er musikk skrevet for et liten gruppe instrumenter.(duo, trio, kvartett osv.). Denne musikken har fått utvidet betydning bl.a. gjennom en rekke festivaler. Oslo Kammermusikk Festival, Risør Kammermusikkfest (se Leif Ove Andsnes/Lars Anders Tomter) og International Chamber Music Festival Stavanger.

    Folkemusikk
    Unge utøvere som Arve Moen Bergset og Annbjørg Lien har gjort lykke med folkemusikk i lett modernisert versjon, bl.a. som medlemmer av gruppen Bukkene Bruse.  Folketoner og folkeinstrumenter opptrer i ulike sammenhenger innenfor jazz, rock og pop, og det er økende interesse for folkemusikk og folkedans.

    Arve Moen Bergset - klikk på bilete for å sjå orginal!


    I Noregs Ungdomslag står sangdans og folkedans sterkt, men det arrangeres også kurs i tradisjonelle norske former av swing og tango. I 1989 ble det opprettet  et universitetsstudium i folkedans i Trondheim gjennom Rådet for folkemusikk og folkedans.

    - www.folkedans.com

    Mari Boine
    Klikk på bilete for å sjå større versjon av Mari Boine!
    Mari Boine vokste opp ved Karasjok i Finnmark. Joik hørte hun mye av under oppveksten.Gjennom sin musikk er Mari Boine en stor kunstner, og en stor ambassadør for det samiske folket. Hennes musikk er ikke joik, ikke rock og ikke jazz. Hun blander elementer fra mange sjangrer og legger til uttrykksfulle tekster på sitt eget morsmål.Hun har også laget musikk for teater og fjernsyn.
     
    Jazz
    Jan Garbarek - klikk på bilete for å sjå større versjon!
    Utviklingen i Norge det siste tiåret avspeiler den internasjonale situasjonen. Mange nye og dyktige musikere dukker opp, en yrende aktivitet og bredde preger jazztilbudet. Flere norske jazzutøvere står sterkt i det internasjonale bildet. Jan Garbarek, Karin Krog, Terje Rypdal, Arild Andersen og Jon Christensen har arbeidet over hele verden. I begynnelsen av 1990-årene nådde også yngre utøvere som pianisten Jon Balke, trompeteren Nils Petter Molvær og saksofonisten Tore Brunborg ut på markedet.

    Ola Kvernberg er en ung jazzfiolinist som fikk sitt gjennombrudd med gruppa Hot Club de Norvège i denne perioden. En rekke andre utøvere har vakt oppsikt slik som gruppene The BrazzBrothers, Oslo 13, og Jøkleba. Sangerne Laila Dalseth, Magni Wentzel og Sidsel Endresen, gitaristene Jon Eberson og Frode Alnæs, og saksofonistene Bjørn Johansen, Tom Bergh, Bendik Hofseth. Stavangersaksofonisten Frode Gjerstad har også lenge vært aktiv innen sjangeren fri improvisert jazz, og fått til et jazzmiljø i hjembyen.

    Klikk på bilete for å sjå ein større versjon av Brazz Brothers!


    I nyere norske grupper som The Source, Orleysa, Veslefrikk, Storytellers og Pocket Corner  spilles det musikk som bærer i seg impulser både fra jazzen og etnisk musikk fra store deler av verden.

    - Norsk Jazzhistorie
    - Norsk JazzArkiv
    - Norsk Jazzforum

    Musikk under OL 1994 på Lillehammer
    Åpnings- og avslutningsseremoniene ble avviklet i hoppbakkene og regissør Bentein Baardsen sto ansvarlig for det kunstneriske programmet. Åpningsseremonien startet 12.februar og nesten 40000 tilskuere ble ledet gjennom innslagene av Liv Ullmann og Thor Heyerdahl. Sissel Kyrkjebø sang den olympiske hymnen i nynorsk oversettelse. Den siste delen av åpningsseremonien var et danseprogram med vetter, underjordiske vesener fra norsk mytologi, koreografert av Anne Grete Eriksen og Leif Hernes og med drakter tegnet av scenografen Kari Gravklev.
    OL 94 på Lillehammer - klikk på bilete for å sjå større versjon!


    Musikken under seremonien var komponert av bl.a. Arne Nordheim, Johan Brakstad, Rolf Wallin, Nils Henrik Asheim, Geir Bøhren og Bent Åserud, Iver Kleive, Knut Reiersrud og Dag Kolsrud. Hovedansvarlig for det musikalske var Egil Monn Iversen.

    OL på Lillehammer 1994 var også preget av en kulturell profilering av Norge, der musikken spilte en viktig rolle. Det ble oppnevnt flere norske OL-musikere, som ga konserter i mange land.

    - Ressursside om Lillehammer OL

    Rock- og popmusikk
    Av grupper som har stått i fremste rekke i norsk rock de senere årene kan nevnes Raga Rockers, Dance with a Stranger, De Lillos, Jokke og Valentinerne, The September When, Mercury Motors, Di Derre og DumDum Boys. Nyere navn som bidrar til å gjøre norsk rock variert og spennende er duoen M2M, Ephemera, Tre Små Kinesere, PogoPops, Postgirobygget, Turboneger og Seigmen.
     
    Klikk på bilete for å sjå ein større versjon av Lene Marlin!


    Ellers har Norge mange fremragende og særpregede låtskrivere, sangere og musikere i f.eks. Lene Marlin, Anne Grete Preus, Kari Bremnes, Lynni Treekrem, Anja Garbarek, Bendik Hofseth, Bjørn Eidsvåg, Sigvart Dagsland og Jonas Fjeld. Samiske Mari Boine har også gjort seg bemerket utenlands.

    Instrumenter, sampling, musikkvideo, CD og DVD
    Instrumenter og utstyr blir mer perfeksjonerte og kan nå programmeres til det meste.

    Sampling-teknikk:
    Sentralt i popmusikken står sampling-teknikken, som innebærer at man kan ta opp og bearbeide en hvilken som helst lyd og bruke den i musikken. Det er brukt endel innen rap og housemusikk. Samplingteknikken har også ført til tvister om opphavsrett, da artister har ”lånt” biter av andres innspillinger.

    Heavy metal og Rap
    Heavy metal og rap har ikke så mange fremtredende representanter i Norge midt i 1990-årene, men grupper som Vagabond, og rapperne Flava To Da Bone kan nevnes. Norsk-svenske Clawfinger har gjort seg bemerket med en blandingsform. Nevnes bør også Jungle Medics, Run Dog Run og grunge-inspirerte Motorpsycho.

    World Musik - Verdensmusikk
    World Music, verdensmusikk, er en betegnelse på musikk som blander elementer fra ulike deler av verden. Resultatet blir varierende i kvalitet. World Music er et forholdsvis nytt begrep i Norge. I utgangspunktet ble det brukt som et begrep av vestlige musikkdistributører, som ikke ville katagorisere utenom-europiske musikktradisjoner under navnene folkemusikk eller etnisk musikk.
    Klikk på bilete for å sjå ein større versjon av John MClaughlin!

     
    Mange jazzmusikere f.eks. John MCLaughlin og Jan Garbarek drev med dette lenge før ”sjangeren” ble oppfunnet. Samiske Mari Boine har også gjort seg bemerket utenlands innen denne sjangeren.

    Techno, house-musikk i Norge
    I årene mot år 2000 er det vokst fram helt nye trender innen populærmusikken. Rocken har vært den dominerende musikkformen, men den blir nå ”angrepet” fra flere hold. En ny ungdomsgenerasjon er kommet med sin egen form for discomusikk, tung, beat-basert house og techno.

    Tricky er en britisk låtskriver og produsent, og den mest innflytelsesrike skikkelse innen house/techno-musikken i midten av 1990-årene. Han har skapt den særegne stilen som er blitt kalt triphop.

    Flere av disse trendene henvender seg til ungdom som ikke kjenner seg igjen i rocken som sjanger, men forbinder den med gårsdagen. Hver for seg og sammen utgjør derfor disse nye musikkformene et betydelig anslag mot rockens hegemoni.

    Klikk på bilete for ein større versjon av Anja Garbarek!


    Anja Garbarek
    er en norsk sanger innen denne sjangeren.

     Lytt til Anje Garbarek

    Opera
    Opera kombinerer teater og musikk. Typisk for sceniske verker som opera, operette og musikal er at en prøver å uttrykke innholdet ved hjelp av tekstene, musikken, kulissene og skuepill. Ved å bruke alle disse virkemidlene prøver en å lage en helhet. Aktørene må kunne synge, men også være brukbare skuespillere. I en musikal må de i tillegg også kunne danse. Norsk sangere som har skapt seg et kjent navn i denne perioden er: Yngve Gåsøy, Njål Sparbo, Carsten Harboe Stabell, Randi Stene, Trond Teigen, Kirsti Eline Torhaug, som var Ulvhild i Liv Ullmanns filmatisering av Kristin Lavransdatter (1995), Oddbjørn Tennfjord og Per Vollestad.

    - Den Norske Opera

    [Same periode Verda]

    Google

    [Startside] [Arbeidsmåte] [Læreplanar] [Perioder] [Lenker]

    Temaweb er ein netteneste frå PILOT, Møre og Romsdal
    Redaktør:
    Åshild Støbakk (Godøy skule - www.godoy.no)
    Webmaster: Svein Frøystad Oppdatert: 28.01.04